Bekymringer

Jeg antar at jeg bekymrer meg en hel del.

Hva, for eksempel, om åtte tusen krakilske indonesiere deporteres til Norge, og jeg blir utnevnt av Staten til å oppbevare de hjemme. Og et par hundre bryter seg løs og danner en militant-anarkistisk geriljagruppe som søker tilflukt bak gardina i stua og bakholdsangriper katta på vei inn til kjøkkenet.

Hvorpå 10-12 bruktbilselgere fra Bali allierer seg og leier ut dusjkabinettet i smug, for å tjene ekstra til å starte jasminrisplantasje under verandaen. Og en bande alkoholiserte grovsnekkere fra Polen flytter inn og deformerer dusjen etter eget ønske. Og telefonregninga eksploderer fordi alle skal ringe hjem. Og den indonesiske presidenten ringer meg nattestid og hvisker at han savner sine landsmenn og har litt lyst på kransekake, men presidentkona er jo også deportert, og henger i taklampa her og integrerer seg i det norske samfunn ved å memorere dialogen på Torbjørn Egner-kassetter. Og presidenten kan jo ikke bake selv.

Og verre blir det når et selvforsynt bondesamfunn utvikler seg i doskåla og arbeidstilsynet kommer på døra med anklagelser og gulvet i gangen blir såpeglatt av hittil ukjente sopparter, og toppmøter holdes i kjelleren for å beslutte iverksetting av umiddelbare tiltak, og jeg vil slett ikke ha noen tiltak, jeg vil bare være i fred, men det klages over klimasoner og dårlig inneluft og jeg er sikker på det er noen som har prompa. Noen oppretter et kommunistisk parti uvitende om idioten som allerede har utnevnt seg til eneherskende diktator bak kjøleskapet, og de gamelan-utøvende kontrastyrkene kverker et kuppforsøk.

Jeg skriver brev til Staten og sier at sånn kan jeg bare ikke ha det, det tyter indonesiere ut av vinduene her, og Utenriksminister Jonas Gahr forsikrer meg om at det finnes de som har det verre, bare tenk på samene og jeg sier hæ, og de elleve hyperaktive massemorderne fra Sumatra skal ikke lage noe bråk, de forholder seg apatiske så lenge de ikke blir stresset, men sier jeg, vi er tre og et halvt tusen mennesker på soverommet her, hvordan skal man unngå å bli stresset når halvparten vil parre seg, og Siv Jensen står frem i Holmgang og vil ha gulingene ut av landet, men jeg vet at det blir hardt, for kaffedyrkerne fra Java har allerede etablert et livskraftig levegrunnlag fra sin base under hattehylla og de bidrar til økonomien i Asker Kommune, og de buddhistiske munkene har jo støpt ferdig grunnmuren til et kloster.

Er det rart man bekymrer seg.

Comments

[Aleks]

Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd du var en liten skaprasist.

[Aleks]

glemte en ting: Du er en psyk psyk mann!

[jeanette]

Hvis dette er hva som skjer i hodet ditt etter å hatt en halv dag hjemme uten å ha noe å gjøre, gleder jeg meg til hva som skjer om en uke.